Løvemammaenes hjelpetjeneste

Løvemammaene

Løvemammaenes hjelpetjeneste bistår familier som har alvorlig syke barntil å få på plass gode tjenester. Løvemammaene ble startet av en gruppe foreldre som selv har barn med hjelpebehov, og som opplever at det er vanskelig å navigere seg rundt i en jungel av lover og regler.

 – Når en familie får et vedtak om hjelp, så kan det være forskjellen på om man har mulighet til å få tatt seg en dusj uten å planlegge det to dager i forveien, sier prosjektleder Nina Bakkefjord.   

I Løvemammaenes hjelpetjeneste har alle en kombinert bakgrunn som fagperson og pårørende til alvorlig syke barn. De bistår familiene med å kartlegge hva de har krav på, i møter med kommuner, med å skrive søknader, klagesaker og med juridisk hjelp.

Mange familier blir fulgt opp i lang tid, og på tre år har de hjulpet nesten 2.000 familier.

– Noen av de familiene vi er inne rundt, har veldig alvorlig syke barn, som har forkortet levetid. Når man vet at man har barnet sitt på lån og ikke aner om hvor lenge man har barnet, så blir det veldig viktig at ting ikke tar lang tid. Og særlig med tanke på at familien skal ha en god livskvalitet, så har man ikke tid til å stå i klagekø, sier Bakkefjord, og fortsetter:

– Vi har også opplevd at noen av barna som vi har forsøkt å hjelpe har gått bort i klagekø. Man har aldri fått på plass hjelpen før barnet dør.

Ta din seksualitet tilbake!

Norske Kvinners Sanitetsforening

1 av 5 norske kvinner blir utsatt for seksuell vold. Veldig mange av dem strever, og trenger hjelp med sin seksualitet, etter å ha vært utsatt for overgrep.

Med det som bakteppe utviklet traumeterapeut Malin Wästlund og sexolog Beate Alstad et kurs for kvinner som strever med sin seksualitet.

– Seksualitet er livskraft, men eksuell vold knebler livskraften. Seksualitet er ikke bare samleie og orgasme. Det måten vi går på, tenker på, føler på. Det er hvordan vi bebor kroppen vår. Det er nærheten til våre kjære, hvordan vi næres av kontakt med andre. Bare det å gi en klem eller et kompliment, sier Alstad, og fortsetter:  

– Samtidig så er traumatisert seksualitet et tabuområde. Vi snakker lite om hvordan seksualiteten påvirkes av seksuell vold. Selv om det påvirker så mange områder i livet.

Kurset har allerede hjulpet mange kvinner til å gjenvinne egen livskraft. Samtidig er det langt fra noen «kvikkfiks» å gå på kurset, og mange kursdeltakere ytret ønske om flere verktøy etter kurset.  

Det ble starten på arbeidet med boka «Omkamp», som kom høsten 2024. Den er skrevet av Alstad og Wästlund, i samarbeid med fire tidligere kursdeltakere.

– Boka er både for disse kvinnene som går kurset, slik at de har en verktøykasse og noe konkret å lese i. Men ikke minst etter kurset. Fordi det er ingen kvikkfiks, sier Wästlund.

– Det har forandret livet mitt. Jeg gikk fra overlevelsesmodus til å begynne å leve igjen, sier tidligere kursdeltaker, Anita Kristine Lindeboom.

Ikke alle funksjonsnedsettelser er synlige

Mage-tarmforbundet

Så mye som 80 prosent av alle funksjonsnedsettelser er usynlige, og mange som lever med en lite synlig diagnose opplever å få kjeft når de bruker handikaptoaletter.

Det ble starten på en kampanje, som har ført til en helt ny skiltstandard på norske toaletter.

– Vi så oss rett og slett lei på at vi hadde en skiltstandard som ekskluderte de usynlige funksjonsnedsettelsene, og mente at det var på høy tid å sette en ny skiltstandard, sier prosjektleder Mailiz de Ramecourt.

– Utfordringen har vært å forklare problemet. Fordi dette her med at folk blir stanset fra å bruke det, eller «blikket», det er det mange som ikke vet om. Du må selv ha en usynlig funksjonsnedsettelse for å vite om det.  

Til nå har en rekke kjøpesentre, fornøyelsesparker og små og store virksomheter endret skiltene sine, til skilt der det står «Ikke alle funksjonsnedsettelser er synlige». Snart skal også Avinor med sine 43 flyplasser endre skilt.

– Det har vært en udelt positiv holdning til å endre skiltene, sier de Ramecourt.

– Å gå på toalettet det er et grunnleggende menneskelig behov. Like grunnleggende som å puste og spise. Og FN har også definert tilgang til toaletter som en menneskerett, sier Mads Johansson, generalsekretær i Mage-tarmforbundet.

Nye skilt hjelper en lang rekke grupper.

– Vi får tilbakemeldinger fra blant annet blærepasienter, ME-rammede, personer med endometriose, fibromyalgi, MS og psykiske lidelser som tar kontakt med oss og sier «tusen takk, nå er terskelen lavere for å gå ut i samfunnet».

Vi er på jakt etter Norges beste helseprosjekt

5. desember skal Stiftelsen Dam dele ut Helseprisen for niende gang. Og nå kan du nominere ditt favorittprosjekt.

Helseprisen er Stiftelsen Dams utmerkelse som årlig skal deles ut til et helseprosjekt i regi av en frivillig helseorganisasjon. Prisen deles ut på FNs internasjonale dag for frivillighet, 5. desember, på et arrangement i samarbeid med Frivillighet Norge.

Det er publikum som nominerer prosjektene, og som til slutt avgjør hvilket prosjekt som vinner Helseprisen. Det skjer gjennom en publikumsavstemming i ukene fram mot prisutdelingen. Selve prisen består av et diplom og 50.000 kroner, som går til organisasjonen som står bak prosjektet.

Men allerede nå kan du altså nominere ditt favorittprosjekt!

Hvem kan nomineres?

For å nominere prosjektet må du fortelle litt om hvilke aktiviteter eller tiltak som er gjennomført i prosjektet, og ikke minst skrive en begrunnelse for hvorfor akkurat dette prosjektet fortjener å vinne prisen. Prosjekter som er med i kampen om å vinne prisen må avsluttes i inneværende år.

Øvrige kriterier som vurderes av juryen er følgende:

• Nyskapning og kreativitet.

• Spesielt gode resultat og god nytte

• Samarbeid, enten tverrfaglig, mellom organisasjoner og/eller mellom organisasjonen og fagmiljøer.

• Skapt engasjement og entusiasme.

• Forskningsprosjekter må i tillegg vise til publisering av resultatene. De må også redegjøre for tilknytning og samarbeid mellom prosjekt og organisasjon.

Frist for å nominere prosjekter var 10. september 2024.

Statutter for Helseprisen

Helseprisen er Stiftelsen Dam sin utmerkelse som årlig skal deles ut til et helseprosjekt (inkludert forskning og tiltak for funksjonshemmede) i regi av en frivillig helseorganisasjon. Prisen går til organisasjonen.

Prosjektene nomineres av organisasjonene etter en utlysning, og en jury plukker ut tre finalister, og blant dem kåres én vinner. Vinneren får et diplom og et pengebeløp på 50.000 kroner. Det er organisasjonen som står bak prosjektet som får pengene.

Beløpene kan fritt benyttes til å styrke fagfeltet innen egen organisasjon. Organisasjonen står fritt til å gi pengene videre til for eksempel prosjektleder/forsker, lokalt ledd eller ekstern samarbeidspartner.